FERDIG

oooh man

FOR EN FEST!!

takk til alle på ørenesehals for tidenes nach. eeeheheh. topp stemning.

dere burde vært der, men fikk bare invitere med meg en gjest, valgte pappa. sorriii

ok, her er det kjipe (litt gøy innimellom) for de som vil lese det:

pappa hentet meg hjemme og skremte meg hele veien til klinikken til jeg begynte å hylgrine. han sa jeg ikke fikk narkose og at de bare slo meg ut med et balltre. men han satt på jahn teigens "optimist" i bilen da. da vi gikk ut av bilen i parkeringshuset var det dritmye blod overalt på veggene og jeg begynte å glede meg skikkelig. jeg begynte å hylgrine igjen, men pappa bare gikk fra meg.

på klinikken de holdt meg på pinebenken jævla lenge, sånn at pappa kunne plage meg enda mer. neida. mens jeg satt og skalv, ignorerte han meg helt og bare leste avisen og sendte sms.

så gikk vi inn til legen og da sa han at jeg hadde stygge mandler. takk. jeg spurte om jeg fikk de med hjem og da ble pappa kjempeflau. legen spurte om jeg skulle gi de til katten.

så ventet jeg enda lenger (på at hun kule fra nachet etterpå skulle bli ferdig med sine mandler) før jeg fikk komme inn. jeg sa hadet til pappa, men han var for opptatt av å sende sms så jeg bare gikk. så satt de meg i en stol og pakket meg inn i et grønt teppe. så fikk jeg veneflon i hånda. jeg spurte om legen kunne ta bilder, og det kunne han. jeg prøvde å spørre om mest mulig før jeg sovnet. spurte om de brukte laser, men det gjorde de visst sjelden, bare en klinikk i oslo gjør det sa han. det er bare hvis man skal fjerne litt. og de syr heller ikke så ofte. så de klippet ut mandlene mine og brente sårflatene etterpå. jeg kjente meg rar i hodet og sovna. hehe, før:

det neste jeg husker er at jeg bråvåknet og reiste meg opp. jeg fikk beskjed om å legge meg igjen, men jeg var egentlig klar for å dra. men jeg oppdaget at jeg hadde en jævla pose som jeg fikk intravenøst, de lurte meg til å tro at det var saltvann elr no, men det var egentlig cellegift. jeg spurte sporenstraks om å få se bildene og lurte selvsagt på hvor mandlene var. pappa rynket på nesa og ville ikke hjelpe meg. da så jeg ned på bakken, og der lå de i en skål med et papir over. jeg tvang pappa til å vise meg de, men skjønte fort at ikke alle andre på nachet var så keene på å se de.

uansett, legen kom inn og lo. han sa det var de største mandlene han hadde sett denne uka. ehe, score. jeg vant, men fikk ikke premie. og seriøst, de var sykt store. når jeg veide meg når jeg kom hjem veide jeg EN KILO mindre. så store var de. jeg fikk de ikke med hjem, men fikk lov å ta masse bilder.

men ja, sykt bra nach. våknet opp med ei jente ved i nabosenga, og så kom det en til trillende inn med et rør i halsen. han tok opp mobilen nesten før han våknet og begynte å ringe til vennene sine. hahaha. det var sykt morsomt. han klarte ikke si noenting, men bablet i vei likevel. han var drita, og folk bare sjanglet ut av rommet. jeg takket nei til mer smertestillende, og har det egentlig ganske ok.

da jeg så ned i halsen i speilet i bilen fikk jeg sjokk. de har seriøst fjerna munnen min. eller, tennene er igjen, men helvete da. drøvelen ser kjemperar ut og det er helt tomt. hvis jeg roper blir det ekko inni munnen min.

var hjemme 14.30.

skulle ønske det varte lenger. nå skal jeg ta meg en øl med pappa