Da jeg trengte noen tips.

"Skal fjerne mandlene, hater å se film. Hvordan unngå å dø (av kjedsomhet)?

Jeg skal fjerne mandlene på fredag. (...) lest og sett alt av skrekkhistorier og bilder. Jeg har forstått at det er enormt forskjell på å ta de som kid og å ta de som voksen, så sånne “jeg tok de da jeg var 4, null stress, fikk spise masse is” hjelper ikke sånn veldig. (Jeg er bare dritmisunnelig på dere.)

Har i midlertidig noen spørsmål og trenger litt tips:

Jeg blir sykemeldt i 2 uker og det blir mye roligsitting. Jeg liker ikke så godt se film. Jeg har Planet Earth som jeg skal se da. Jeg tror kanskje det hadde vært digg med en tv-serie. Har noen noe å låne bort i Oslo? Kan hente før fredag! Og gi tilbake om et par uker, hvis jeg dør er det bare å ringe pappa. Kanskje noen har noen fine bøker? Kunstbøker? Jeg er interessert i språk, oversetting, kommunikasjon, fugler og litt til.

Jeg trenger tips til noe jeg kan lære meg. Eller begynne å lære. Islandsk? Gangetabellen? Pi (så mange desimaler som mulig)? Alle hovedstadene i Europa? Har noen en Spotify-spilleliste for Hove kanskje? Har noen en synonymordbok eller fremmedordbok? Jeg vil bli bedre i norsk og engelsk rettskriving, anbefalinger?

Kan man få med mandlene hjem? Kan man be noen filme eller ta bilder under operasjonen?

Vær så snill, HJELP!"

Et par av svarene:

"Handlelisten din burde iallefall inkludere isbiter, saftposeis, sugerør, og sånn fruktpuré beregnet for babyer. Mengde smerte vil avhenge av om du får fjernet dem med kniv eller laser. Laser gjør visstnok ikke like vondt, og det heles raskere. Noen er i “full” vigør etter noen dager, mens andre sliter i kanskje to uker, noen få har det ille i tre uker, noen får komplikasjoner og må inn på sykehuset igjen, og de fleste spyr blod det første døgnet. Menneskelige mager er ikke så flinke til å fordøye sitt eget blod, så det som måtte ha rent ned i magen under operasjonen kommer gjerne opp igjen som en svart guffe noen timer senere.

Ting som kan være gøy å lære seg hvis man har energi til overs: hovedstader/flagg i europa/verden, Presidenter i forskjellige land, 2 i n’te (f.eks 2^{9 er 512, 2}10 er 1024 osv), e-desimaler (2.71828182845….), lese i quizbøker og pugge svarene, lære deg norges 90 pattedyrarter, lære å identifisere fugler på utseende og lyd, lære deg utseende på giftige og spiselige planter i Norge, lære deg latinske navn på arter, sitte på wikipedia, se på søte dyr på youtube. Eller du kan lære deg et nytt språk, ja.

Lykke til!"

"Begynne å lære språk, haha… Tror du kommer til å le litt av dette innlegget når det er over! Du blir så sløv av de smertestillende at du ikke klarer å gjøre noe som krever tankevirksomhet. Jeg endte med å se The Holiday med Jude Law flere ganger. Lykke til! Og hold deg unna is – sukker + melkeprodukter er slimdannende. Jeg levde på kanelgifler i to uker, kanel var det eneste krydderet som ikke gjorde vondt."

"Jeg tok mandlene når jeg var 16. Dagklinikk, full narkose. Når jeg lå på oppvåkning begynte plutselig EKG-måleren (eller hva den nå heter, den som sier pip, pip, pip) å si pip, pip, pip, piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip. Da visste jeg jo såklart at jeg døde, men rakk å tilkalle hjelp. Jeg fortalte at jeg døde, og sykepersonellet fortalte at det var noe galt med måleren. Så lå jeg der og døde et par ganger, og når min mor kom for å hente meg trodde jeg hun var Jahn Teigen. Sier litt om dopet jeg fikk i meg, ettersom min mor og Jahn på ingen måte har noen likhetstrekk. Som resten av mandel-crewet nevner: Du sover mye. Jeg hadde en artig stemme og spiste is de få gangene jeg var våken. Jeg klarte også kunststykket å hoste opp sårene, og fikk oppleve en klassisk livet forbi i revy-seanse. Jahn Teigen visste råd og fikk stoppet døden enkelt med å putte isbiter i nebbet mitt. Siste gangen jeg døde var når jeg til slutt testet ut om jeg kunne drikke Grans pils i forening med pillene jeg fikk. Dette anbefales ikke. Denne da rebelske hybelboeren angret oppriktig og ekte da tretti immaginære samuraisverd gjennomboret hodet hennes dagen etter eksperimentet. Dette ble mer mimring enn noen gode tips. Min erfaring: Ikke vær for modig, det er jo tross alt et betydelig inngrep. Ikke legg lista for høyt med tanke på ny lærdom, men sov, hvil og få i deg den næringen du makter, og ikke host. Jeg tror jeg har mer eller mindre komplett “The Wire” du kan låne om du ikke har sett den. Og en boks med alt av Poirot. Livet etter mandlene er helt klart av bedre kvalitet enn livet før."

Yeah